Sammendrag i Kjemi Sjekk http://www.oysk.com/ for flere sammendrag, elevøvelser og oppgavesett til ressurshefter i norsk! Periodesystemet: Thales mente at vann var urstoffet (det alt annet er bygd opp av). Anaksimenes mente derimot at luft var urstoffet, så kom Heraklit som sa at ild var urstoffet. Empedokles samlet disse teoriene og lagde teorien om de fire elementene (jord, ild, vann og luft). Leukippos og Demokrit så for seg at alle stoffer var bygd opp av udelelige atomer. Og at det var tomrom mellom atomene. Aristoteles la til et femte element (eteren) til Empedokles teori. Han mente at det ikke fantes noe tomt rom, og at verdensrommet var fylt med det femte element. Robert Boyle (1627-1691) tok atomteorien opp igjen. Han definerte grunnstoff, og sa at grunnstoff kunne reagere med hverandre og danne kjemiske forbindelser. John Dalton - Kuleformete atomer. Atomer er de minste delene i grunnstoffene. Joseph Thomson. Rosinbolle modellen. Massive atomer. Ernest Rutherford beviste at det er tomrom i atomene. Niels Bohr: Skallmodellen. Elektronskymodellen beregner sannsynligheten for hvor et elektron er. Grunnstoffer er stoff som er bygd opp av samme type atomer. Elementærladningen er den ladningen et elektron har -e. Ladde atomer kalles ioner. Et proton eller et nøytron har ca. massen 1u. Elektronet er 2000 ganger mindre. Protontall er antall protoner i atomkjernen, nøytrontallet er antall nøytroner i kjernen, og nukleontallet er summer av antall protoner og nøytroner i kjernen. Isotop er forskjellige "utgaver" av et grunnstoff. Antall nøytroner er forskjellige i kjernen. Et grunnstoffs atommasse er middelverdien for grunnstoffets naturlige isotopblanding. Elektronene har ulik energi ettersom hvilket skall de er i. Jo lengre ut de er jo mer energi. Stabilt med 8 elektroner i ytterste skall (edelgasstruktur). De elektronene som er i ytterste skall kalles valenselektroner. D.I. Mendelejevs (russer) lagde det første periodesystem (1869). De åtte hovedgruppene har fått navn, og grunnstoffene i samme gruppe har ofte like egenskaper. Alkalimetallene (gruppe 1), gir en alkalisk (basisk) løsning når de reagerer med vann. De har lett for å reagere med andre stoffer, derfor finnes ingen av stoffene fritt i naturen. Jordalkalimetallene (gruppe 2), ligner alkalimetallene, men er ikke så reaktive. Jo høyere atomnummer de har jo lettere reagere de. Halogenene (gruppe 7), de fire første reagerer lett med metaller og danner salter. De finnes i mineraler, i saltleier og i sjøvann. Smelte- og kokepunkt øker med økende atomnummer. Halogenene reagerer lett, og jo mindre atomnummer jo lettere. De danner toatomige molekyler. Halogenene i fri tilstand er giftige. Edelgassene (gruppe 8), alle er gasser ved romtemperatur. De reagerer vanskelig med andre stoffer. De har lave smelte- og kokepunkt, og det er liten forskjell mellom smelte- og kokepunktet. Ettersom atomnummeret øker, øker også smelte- og kokepunktet. Innskuddsgrunnstoffene befinner seg mellom jordalkalimetallene og borgruppen. De fleste innskuddsgrunnstoffene har ett eller to valenseelektroner. De nest ytterste skallet er under oppfyling. Lantanoidene er grunnstoffene som er mellom 57 og 72. Actinoidene er grunnstoffene mellom 89 og 104. Nesten alle grunnstoffene opp til uran (92) finnes i naturen (naturlige grunnstoffer), de som kommer etter er kunstige grunnstoffer. Radioaktive grunnstoffer har ustabile atomkjerner, og omdannes til andre grunnstoffer samtidig som de sender ut stråling.