Sammendrag i Kjemi 
Sjekk http://www.oysk.com/ for flere sammendrag, elevøvelser og oppgavesett til ressurshefter i norsk!

Kjemisk Binding
Oktettregelen: Alle atomer og ioner prøver å fylle opp det ytterste skallet, fordi da er de mest stabile.
Elektronegativitet: et mål på grunnstoffenes evne til å trekke til seg elektroner i en kjemisk binding. (Linus Pauling)
Den energien som skal til for å fjerne et elektron fra et atom kalles ioniseringsenergi.
Den energien som blir avgitt når et atom opptar et elektron kaller vi elektronaffinitet.
Elektropositive grunnstoffer har lav ioniseringserergi og danner lett positive ioner.
Elektronegative grunnstoffer har høy ioniseringsenergi og danner lett negative ioner.
Ionebinding, binding mellom atomer der to ioner holdes sammen av ladningene. Forskjellen på grunnstoffenes elektronnegativitet er høyere enn 1,7. 
Alle salter bindes sammen av ionebindinger. Krystallene består av romgittere eller ionegittere (hvert ion vil være omringet av 6 andre ioner med motsatt ladning). Salter har høye smelte og kokepunkt. De leder strøm i smeltet tilstand og i vannløning.
Formelenhet forteller forholdet mellom atomene i et molekyl.
Kovalent binding: (elektrionparbinding) Atomer av samme grunnstoff (ikke metall) deler elektronpar i det ytterste skallet for å oppfylle oktettregelen. 
Polar kovalent binding : kovalent binding mellom atomer av forskjellige grunnstoff (vanligst mellom grunnstoff som ligger nærme hverandre i det periodiske systemet. Molekylet blir dipol hvis elektronparet trekkes nærmere et av grunnstoffene slik at molekylet får en positiv og en negativ pol. Hvis forskjellen på atomenes elektrionegativitet er mindre enn 1,7 er det vanligvis en polar kovalent binding. Dersom midtpunktet for molekylets positive og negative ladninger faller sammen (symmetrisk) er ikke molekylet dipol.
Stoffer som har kovalente bindinger kan ikke lede strøm.
Metallbinding: Binding mellom metall atomer. Metallene danner positive ioner og de bindes sammen av en negativ elektronsky. Egenskaper: ledder strøm, har blank overflate, og er bøyelige og kan valses ut til plater og trekkes ut til tråder.
Van der Waals-binding: Binding mellom molekyler. Der plussiden og den negativesiden (elektrostatiske tiltrekningen) holder molekylene sammen. Dipol-dipolbinding er van der Waals-binding mellom molekyler som er dipole. I ikke dipoler kan elektronenes bevegelser gjøre at molekylene/atomene(edelgass) får en positiv og en negativ pol og dermed skape en van der Waals-binding. 
Hydrogenbinding: Elektrostatisk binding mellom (atomer i forskjellige) molekyler, hydrogen i et molekyl binder seg sammen med et sterkt eletronegativt atom med liten atomradius (N,O,F).
Angivelse av stoffenes tilstand: fast form (s)olid, væske (l)iquid, gass (g)as, løst i vann (aq)ua.
Navnsetting: I ioneforbindelse settes metallet først og ikke-metallet kommer til slutt og har endingen -id. I forbindelser mellom to ikke-metaller staves det første rett ut, men det siste får endingen -id. Antallet atomer i forbindelsen blir som oftest uttrykt med greske tallord: mono, di, tri, tetra, penta, heksa, hepta, okta, nona, deka.