Sammendrag i Kjemi 
Sjekk http://www.oysk.com/ for flere sammendrag, elevøvelser og oppgavesett til ressurshefter i norsk!

Redoksreaksjoner.
1/6 av alt jern som framstilles går til å erstatte det jernet som ruster opp.
Historie: Redoksreaksjoner er den vanligste reaksjonstypen vi kjenner, derfor er det blitt lagd flere modeler for å forklare reaksjonene.
Lavoisiers oksygenmodell. (1777) Inførte begrepene oksidasjon og reduksjon. Oksidasjon var en reaksjon som tokk opp oksygen. Redoksjon var en reaksjon der oksygen ble fjernet.
Lewis elektonmodell. (1916) Elektronovergang.
Paulings oksidasjonstallmodell. (videreføring av Lewis). Brukes i dag.
Ordet Redoks består av reduksjon og oksidasjon og er en reaksjon der det skjer en elektronovergang.
Et stoff som gir fra seg elektron(er) blir oksidert, mens stoff som tar opp elektron(er) blir redusert).
Oksidasjonstall, et hjelpemiddel for bokføring av elektroner. Atom som oksideres får en økning i oksidasjonstallet, mens et atom som reduseres får en minskning i oksidasjonstallet.
Oksidasjonsregler: 1.Oksidasjonstallet til et grunnstoff i fri tilstand er null. 2.Oksidasjonstallet til et ion er lik ioneladningen. 3.Summen av oksidasjonstallene til atomene i et molekyl er null. 4.Summen av oksidasjonstallene til atomene i et sammensatt ion er lik ioneladningen. 5.Oksidasjonstallet til oksygen i kjemiske forbindelser er vanligvis -II. 6.Oksidasjonstallet til hydrogen i kjemiske forbindelser er vanligvis +I. 7.Oksidasjonstallet til alkalimetallene og jordalkalimetallene i kjemiske forbindelser er henholdsvis +I og +II.
Edle metaller, metaller som finnes i fri tilstand i naturen (bare 9stk: Gull,platina,sølv,kobber).
Mineraler: De frie grunnstoffene og de kjemiske forbindelsene vi finner i jordskorpa. En blanding av to eller flere mineraler kaller vi en bergart. Noen mineraler inneholder metaller i så store mengder at det kan lønne seg å utvinne dem. Slike metaller kaller vi malmer.
Metaller framstilles av malmer ved reduksjon ved elektrolytisk reduksjon (elektisk energi, brukes bare der metallene er stabile bla. Al\2O\3 (Bauxitt), eller kjemisk reduskjon (karbon eller kabonmonoksidgass brukes til å redusere malmene.
Disse metallene framstilles i Norge: Aluminium fra Al\2O\3(Bauxitt) ved elekrolyse, Magnesium av CaMg(CO\3)\2 (Dolomitt) ved elektrolyse eller reduksjon med silisium, Mangan av MnO\2 (brunstein) ved elektrolyse eller reduksjon med aluminium, Sink av ZnS (sinkblende) ved reduksjon med karbon, Jern av Fe\3O\4 (Magnetitt) eller Fe\2O\3 (Hematitt) ved reduksjon med karbonmonoksidgass, kobber av CuFeS\2 (Kobberkis) eller Cu\2S (Kobberglans) ved reduksjon med oksygengass.
Framstilling av jern: Fremstilles i store ovner av typen masovn eller elektrisk reduksjonsovn. I en masovn legges man lag på lag av koks og malm, så blåses det varm luft inn på bunnen. Pga. den høye temp. vil karbon i koksen reagere med oksygen å danne CO\2 i en redoksreaksjon. Deretter vil CO\2 reagere med koksen høyere oppe i masovnen og danner karbonmonoksid CO\2+C->2CO. Disse reaksjonene er eksoterme og malmen får en temp. på 1600 C. Da vil jernmalmen reagere med CO og danne fritt jern Fe\2O\3+3CO->2Fe+3CO\2. Råjernet må dessuten renses for krbon,fosfor og svovel.
Jernets egenskaper bestemmes av: Hvor rask det avkjøles (rask avkjøling blir sterkt (herdet jern)), hvor mye det inneholder av karbon (jern som inneholder mindre enn 2% karbon kalles stål) og hvilke andre legeringer som blir brukt.
Blandinger av metaller eller halvmetaller kalles legeringer.